Anmeldelse: Folk og røvere i Kardemomme By

Folk og Røvere i Kardemomme By
Nationaltheateret, Hovedscenen
15. September 2012

I rollene: Mari Maurstad, Kai Remlov, Christian Skolmen, Henrik Horge, Christian Greger Strøm, Mariann Hole, Per Christian Ellefsen, Per Egil Aske,  M.f
Regi og Koreografi: Lisa Kent
Scenografi: Ingeborg Kvamme

Θ Θ Θ Θ

Jonathan: Barnhard Arnø, Jesper: Henrik Horge, Kasper: Christian Greger Strøm. Foto: Nationaltheateret

Hvorfor sette opp Kardemomme By hundre år etter Thorbjørn Egners død; Jo, det er en fantastisk fortelling, med et unikt univers, flotte karakterer og scenografi med stor S, dreiescene og det hele. Egners teaterstykker er ikke blitt noe så sjeldent som en barneteaterklassiker uten grunn. Joda, det er så visst Egner år i 2012, teateret gjør sikkert gode penger på forestillinger, fyller alle setene, setter hele ensembelet i sving osv, men i bunn og grunn er det er godt stykke teaterarbeid for barn, så jeg vil bare få på det rene at undertegnede ikke henger seg på debatten om hvorvidt Egner er utgått på dato. Spill Egner! La stadig nye barn oppdage hans univers! For det er sabla gode arbeider, og om du som voksenperson ser stykket for sjette gang, så husk at barna opplever det med nye øyne, og det er først og fremst de det spilles for.

Så gjelder også i Nationaltheaterets festforestilling for Egner i år. Det er på barnas premisser. Per Egil Aske spiller den lett naive og distrè politimesteren i egen Ivo Caprino stil, Mari Maurstad blir aldri for streng som Tante Sofie, Røverne er ikke skumle, og løven er bare morsom. Man ligger hele forestillingen igjennom og vaker i dette komfortable området, hvor skuespillernes svinger aldri får lov til å ta lengre kurver. Jeg skulle ønske jeg så mer svette på scenen. 

Musical regissør Lisa Kent har gjort en solid jobb. Noe av det musikalske uttrykket er freshet opp, skuespillerne får aktivt bruke orkesteret (som forøverig høres usedvanlig godt ut i Nationaltheaterest storstue i kveld.) også utenom sangene. Det lille som er av koreografi fungerer, men de mye omtalte West End / Broadway taktene Egner forestillingen visstnok skulle ha fått noen drypp av var det lite å skimte av. Egner setter selv standarden da hans fortellerstemme fra lydboken åpner og lukker ballet. Det er den vante Kardemomme By vi får servert. Ingeborg Kvamme har gjort få grep med scenografien som fremstår som nokså lik Egners vante univers, men med noen nye innskudd av klokketårn og diverse. Men sånn skal det da også være. 

Forestillingen har allikevel et potensiale til å løftes ytterligere: Røverne er splitter like. Hvor er de ulike karaktertrekkene mellom Kasper, Jesper og Jonathan? Når var det Kasper som var ikledd rosa og Jonathan som var ikledd blått? Ilustrasjonene fra boken er festet på barnas netthinne, og spørsmålene rullet raskt fra barn til forelder på benkene. De får med seg alt.
Veien fra røverhuset til Tante Sofies hus er plutselig blitt to meter? Det sparer kanskje tid, men er fryktelig illusjonsdrepende. Ensembelet fremstår til tider noe energiløst, og Kai Remlov fører Tobias i tårnet med alt for lite pondus og klokhet, og blir en noe skuffelse da det her også er brukt markedsstrategi med Espen Skjønberg. Ta det som et kompliment; du er ikke gammel nok Remlov.

Men barna koser seg. Jeg er sikker på skuespillerne til tider også koser seg. Det blir bare litt energiløst og kjedelig for en som har sett denne forestillingen tjue ganger før i andre utgaver. Men for å sitere meg selv; forestillingen er først og fremst for barna. Og der treffer Hanne Tømta blink på løftet sitt om barne- og ungdomsteater! Jeg gir blaffen i om det er utspilte Egner. Han var god! Keep on